Jeg hadde en sjef som sa dette en gang som et velment råd. Den gangen reagerte jeg og tenkte: det var da et jævlig dårlig råd og en pussig ting å si. Grunnen til at jeg syntes det var pussig, var fordi jeg hadde vært så heldig å blitt kjent med folk i jobbsammenheng som jeg vil kalle mine venner. Antagelig sa det utsagnet med om stedet vi jobbet og om personen som sa det.

“Er det bare meg eller er..”

Jeg har jobbet som utvikler i over tjue år og er det en ting jeg har hatt ekstremt god bruk for så er det disse vennene jeg har fått gjennom jobb. De som jeg ringer for å sjekke: “Er det jeg som er teit eller er det vi prøver å gjøre på jobb helt idiotisk?”. “Vi tenker på å innføre X og jeg tenker det er helt hjernedødt”. “Sjefen min sier jeg skal få personalansvar, hva faen gjør jeg?”. “Selskapet tilbyr opsjoner over lønn”. “Jeg trenger en ny jobb, jeg blir gal her!!”. Dette er spørsmål jeg har stilt selv og har hørt andre si til meg gjennom årene.

Særlig i roller hvor du har en form for utvidet ansvar, og ikke kan diskutere alt med de rundt deg på jobb, er det ekstremt viktig å ha noen “som vet hva det går i”. Du trenger de som kan hjelpe deg å ikke bli gærn. Å ha noen å spørre som ikke er i samme selskap, men har erfaring fra lignende situasjoner, er ekstremt nyttig. De kan hjelpe deg å navigere utfordrende situasjoner og kan dele av sine erfaringer. Dette er ikke alltid like lett å få til om du jobber i mindre selskap for eksemple.

Det å ha folk du vet du kan stole på og some du vet gir deg ærlig feedback, er uvurderlig for å ha en lang karriere i IT bransjen. Du vil komme borti situasjoner hvor du vil trenge denne gjengen for å hjelpe deg forstå situasjonen du er i. Du vil ikke alltid kunne spørre dine “vanlige” venner eller livspartnere om de samme tingene, da de “ikke har vært der”. De har ikke nødvendigvis de samme referansene og forstår helt hva du snakker om. Derfor er disse vennene du kan være så heldig å finne så viktige. Slik som rappere fra Bergen sier: “de som vet, de vet”.

Finner du en, så ta var på dem

Rådet mitt er ikke at du skal aktivt gå rundt å forsøke bli venner med alle du jobber med eller noe sånt. Det jeg råder deg til er å være åpen og mottagelig for at kanskje er det noen av de du møter som er verdt å gi sjanse til å bli en venn. Hvis du klarer det så er det noe både du og den andre personen vil ha glede av i lang tid fremover. Disse vennen kan være de som trekker deg opp av dype daler. Det er de som hjelper deg stå i stormen og jobbe gjennom utfordringer. De har ryggen din uansett hvor mye det stormer rundt deg. Jeg har skaffet meg noen sånne og jeg er så takknemlig for at de er mine venner. Uten dem ville jeg ikke vært den personen jeg er i dag. Jeg trenger ikke snakke med dem hver dag, hver måned eller alle år. Men! Jeg vet at om jeg sender en DM så vet jeg de vil hjelpe meg om de har mulighet.
Det er folka som gir deg din neste jobb, gir deg anbefalingen du trenger og som kan hjelpe deg på en realitestsjekk som gjør at du kan utvikle deg.

Vær en venn!

Du bør også være åpen for å være den som andre kan støtte seg på. Vær den som stiller opp når noen trenger å “få blåst ut” litt frustrasjon, still opp om noen vil du skal være referanse, osv. Ta den kaffen eller videosamtalen som gjør at kollegaen din finner ut hva som er riktig ting å gjøre. Det koster deg antagelig ikke mye og det kan vise seg å bety mye for begge. “Si hei, være en venn. Bli med!” som det heter i sangen.

Photo by Thiago Barletta on Unsplash