“Evig solskinn i et plettfritt sinn” er tittlen på filmen hvor Jim Carrey spiller Joel Barish. Hvor Joel, etter å ha erfart at sin kjære har mistet alle minner, bestemmer seg for å gjøre det samme. Dette med å velge å tømme sinnet sitt er noe jeg stadig kommer jeg tilbake til når jeg snakker med og hører på folk i teknologi bransjen. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor, så heng med.

Ideologen vs Realisten

Ti elleve år siden hadde jeg en diskusjon på kontoret hvor vi diskuterte rollen til overvåkning for å forebygge terroraksjoner i etterkant av et terrorangrep i Europa. Jeg og kollegaen min var ikke helt enig i hvilken grad det var lurt å innføre totalt overvåkning for å forebygge. Hvorvidt å offre privatliv og personvern var prisen vi måtte betale for trygghet. Det som var påfallende med diskusjonen var at det den endte med, er noe som har skjedd i mange andre diskusjoner senere. Slutten kom etter at vi hadde diskutert en del frem og tilbake, uten å finne noen felles grunn. Tilslutt sier min kollega: “Du sitter jo bare å sier ideologi!”. Jeg svarte: “Og det du sier er ikke basert på ideologi?”. “Nei, det jeg sier er hvordan verden er”. Det er sant at verden er som den er, men at det ikke er ideologi som ligger til grunn for samfunnet vi lever i nå er for meg absurd. Det var ikke lenger noe å snakke om, for hvordan går man videre fra det?

“Du snakker jo bare ideologi!!”

Denne ideen om at verden vi nå lever i er resultatet av en uunngåelig naturlig utvikling er dessverre veldig vanlig i IT bransjen. Tidligere var det kanskje litt søtt at IT-folk trodde det, men etter hvert som våre systemer påvirker alle levende vesner og vår eksistens så er det blitt et problem. Blindsonen for at det vi jobber med har alt med politikk å gjøre setter mennesker i fare, og i den siste tida, også hele land i fare.

Neoliberalisme er en unngålig naturlig tilstand som følge av evolusjon

Tiden vi lever i er ikke blitt slik fordi “naturen har gått unngålige gang”, den er et produkt av en ideologi hvor troen på at det frie marked vil automatisk velge ut det som er best".En ideologi hvor alle ting er en transaksjon, alt fra kjærlighet til menneskerettigheter blir sett gjennom den linsa av en transaksjonen og kost / nytte analyse. Ikke fordi mennesker naturlig lander på at sånn vil vi ha det, men fordi politikere har drevet fram denne endringa.

Å ha en diskusjon med noen som tror det vi lever i nå er et uunngåelig resultat av evolusjon, er litt som å diskutere algebra med ett barn på to år. Det er en grunnleggende forståelse som mangler. Dermed blir det gjøres mye jobb for å komme på samme nive, hvor det blir mulig å diskutere. Jeg vil ikke alltid gjøre den jobbe, fordi mesteparten av jobben være på meg å drive opplæringa uten å få noe igjen annet enn mindre energi og fokus på andre. Det er grenser for hvor mange hver enkelt kan hjelpe lære opp. Dessuten så lever vi i ei tid hvor tilgang til informasjon ikke er vanskelig, så der er mulig for de fleste å tilegne seg kunnskap på slike basis ting.

Hva er problemet mitt med det her?

Jeg skjønner godt at det å tro at verden følger en planen til evolusjonen er veldig behagelig, ettersom det betyr du bare kan lene deg tilbake og nyte turen. Veldig mange kan leve slik, fordi realitetene av den verden vi er i nå påvirker ikke dem. De trenger ikke se litt nærmere på hvordan ting henger sammen for å overleve eller få mat på bordet.

Veldig mange har ikke den luksusen, og må sette seg inn i politikk fordi det er helt nødvendig for å overleve. Det er folk som er på den tapende sida av vellykketheten mange i Norge nyter godt av. Problemet blir da dette: de som lider under dagens økonomiske system er ikke i stand til å skape endring da de har mer enn nok med å forøke overleve. De som har ressurser til å gjøre noe, er eller velger å være blind for at noe må endres. Nettopp fordi de har blitt ledet til å tro at feks fattigdom er et valg eller noe du blir fordi du er lat, og at det er naturens gang at noen skal lide for at andre har det bra.

Hvis jeg får lov å generalisere, så er mange IT-folk i kategorien at de velger å gjøre seg blind eller nummen for det de ser at teknologien vi jobber med gjør med alle levende vesner og kloden vi bor på. Vi er blitt lurt til å tro vi lever på siden i en ikke-politisk verden, hvor det vi gjør alltid er nobelt og det beste for alle.

Hva er problemet med dette her? (2)

Vi har de siste par årene sett en ennå mer alvorlig grunn til at en selvvalgt blindhet rundt politikk og teknologiens rolle i utføring av politikk, nemlig at teknologi er en enabler for ideologier og tanker.

Den høyre-bølgen som skyller over verden er drevet av teknologi på mange måter. Rent konktret som et verktøy for å manipulere og lure folk med desinformasjon og det å så tvil om sannheten. En annen side er at kapitalen som har blitt akkumulert av store eiere av tech-selskaper har blitt brukt til å fremme en agenda hvor monopoler får lov å dominere. Ved å gi penger til politikere med en viss ideologi har tech-oligarkene fått på plass mennesker som fjerner regulering på teknologi og som reduserer makten til de som jobber med å regulere bransjen. Det er beviste valg, basert på at de deler en ideologisk plattform hvor målet er å fjerne hindringer for teknologiens vekst. En ideologi hvor man tror på det Marc Andressen sier i sett “Techno-optmist manifesto”:

We believe that there is no material problem – whether created by nature or by technology – that cannot be solved with more technology.

Det er politisk ideologi som stammer fra libertarianisme, hvor en ønsker å fjerne staten og vektlegger individuell frihet over alt annet på alle plan i livet.

Denne tanken om total frihet, kombinert med en tro på evolusjon har ledet teknologibransjen til å omfavne konseptet med at vi bør organisere oss som et meritokrati. Hvor makt fordeles etter evnene og ferdighetene til de som er med. I noen tilfeller kan dette fungere, desverre kan det også føre til litt værre ting dersom man ikke er bevist på svakhetene ved denne måten å tenke på.

Uten en politisk bevisthet er det enkelt for folk som tror på dette å bli ledet til å ta dette et steg videre, hvor man begynner å sortere mennesker basert på egenskaper. Dette er hva f.eks Elon Musk og flere er inne på når de dyrker dette med IQ og eugenics. På norsk betyr ordet dette:

Eugenikken er betegnelsen på en lære som går ut på å forbedre den menneskelige befolkningens biologiske kvalitet gjennom å regulere reproduksjonen i samfunnet. I første rekke ønsket eugenikerne å sørge for at mennesker med antatt verdifulle arvelige egenskaper skulle få flere barn enn mennesker med antatt mindreverdige arvelige egenskaper.

SNL -https://snl.no/eugenikk

Hvis man ikke har en grunnleggende forståelse av at dette også er basert på en ideologi, så er det lett å la seg lede til å ikke ta avstand fra denne typen tankegang. I teknologibransjen så har dette gjort at folk som Peter Thiel, Marc Andressen med flere har endt opp med nynazisten Curtis Yarvin som sitt ideologiske fundament og hans The Cathedral som en slags bibel.

Puh, det var “litt av en reise” som de sier. Det virker overveldende når en leser det, men det jeg har forsøkt å belyse er at det er enormt viktig å ha en politisk bevisthet når en hører og leser enkelte utsagn. Når Musk sier at han vil inn å effektivisere staten med å fjerne hindringer, så er det en politisk tankegang som kommer fra Yarvin og hans tro på Remove All Government Employees (RAGE).

Når vi ser Alex Karp, CEO i Planatir, være som et barn på julaften i en investorsamtale samtidig som han sier “Sometimes our software kill poeple”. Så stammer det fra hans overbevisning om at ved å akselrere teknolgiutviklingen så kan man “kill millions today, to save billions in the future”.

Sometimes our software kill people

Å ha en hel bransje, med så mye penger og makt, som er fullstendig blind for å i det hele tatt se på disse problematiske sidene gjør at alle er i fare på grunn av manglende politisk forståelse. Vi må gjøre noe med dette tidlig i teknologers utdanning hvis vi skal unngå at tankene nevnt over skal få fortsette å dominere.

Løsnignen?

Min generasjon er jeg redd det ikke finnes håp for. Menn mellom fem-og-tredve og femti er kun tilstede i diskusjoner om eiendomsskatt, exit skatt eller hvordan en militær krig vinnes i Ukraina. En tapt generasjon som hadde alt, og ender med å frarøve sine barn det vi hadde da vi vokste opp: håp for fremtiden.

Jeg mener vi må få politisk utdannelse inn som en del av IT utdanningen. Det trengs en innføring i hvordan systemet vi lever i ble til, og hvilke andre som har kommet før det. Samtidig må det læres om ulike ideologier som finnes og hvilket menneskesyn de er basert på. Dette er ikke det eneste som mangler i IT-faget, men akkurat nå som mangelen på politisk bevisthet er i ferd med å gjøre forferdelige ting så er det kanskje viktigst.

Jeg har håp for neste generasjon, da de ikke vil ha mulighet å lukke øya slik vi i Gen X har gjort.

PS! Delen Hva er problemet med dette her? (2) ble lagt til etter første publisering.

Videre lesning