Tittlen er et kjent slagord fra miljøbevegelsen når det gjelder hvordan man skal bekjempe klimaproblemene vi står ovenfor. Jeg føler det samme slagordet gjelder for smidige metoder og hvordan man best klarer å få smidige metoder til å fungere i sin organisasjon. Smidig systemutvikling handler veldig mye om kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner. Likevel er dette et element som veldig skjelden blir adressert hverken i prosjekter eller i debatter om smdige metoder. Allistar Cockburn har skrevet en del om dette i sin utmerkede bok Agile Software Development, likevel føler jeg at det er et poeng han og mange andre glemmer å adressere: kulturelle forskjeller.

Kulturelle forskjeller utgjør den store forskjellen

Kommunikasjon mellom mennesker i jobbsammenheng i Norge og for eksempel i Tyskland er veldig forskjellig. Tyskland har en mer hierarkisk måte å forholde seg til hverandre enn hva man har i Norge. Tilsvarende er det forskjeller mellom Japan, USA, Polen, Svergie, Danmark også videre også videre. Disse kulturelle forskjellene mener jeg er noe man i større grad bør adressere når man diskuterer hvor smidige metoder skal gå videre nå. Veldig mye av litteraturen om smidige metoder handler kommer fra USA og er veldig farget av hvordan arbeidsmiljøet er der borte. Måten man jobber på i USA er veldig forskjellig fra hvordan vi gjør det i Norge. Dette gir seg særlig utslag i en av de viktigste delene av en smidig metode, nemlig retrospectives. Et interaktivt forum hvor man skal åpent utviksle erfaringer og forbedringer vil kreve ulike teknikker i et amerikanske arbeidsmiljø enn i et norsk. Grunnen er at norsk arbeidskultur har et helt annet sett med grunnverdier enn det som er vanlig i blant annet USA.

Gjør lokale tilpassninger

Når du og din organisasjon har begynt å jobbe med smidige metoder er noe av det viktigste dere kan gjøre når dere har fått litt erfaring er å forsøke gjøre lokale tilpassninger. Still spørsmål rundt hvorfor dere gjør tingere dere gjør? Hvorfor gjør vi stand-up? Fungerer retrospectives slik vi gjør de? Passer stand-ups til de menneskene vi har i vår organiasjon? Har vi personligheter som gjør at vi får noe ut av retrospectives? Dette er noen av spørsmålene som dere bør stille dere slik at dere kan gjøre lokale tilpassninger til smidige metoder som f.eks Scrum. Still spørsmål ved alt og se på hvordan det passer til din organisasjon. Deretter gjør dere endringer eller justeringer slik at dere får en metode som passer dere organiasjon.

Norsk smidighet

Jeg føler at det mest konstruktive man kan gjøre når man snakker om å videreutvikle smidige metoder her i Norge er å gjøre lokale tilpassninger som tar høyde for hvordan man nordmenn kommuniserer og arbeider i Norge. Særlig ville jeg lagt vekt på hvordan retrospektives gjøres, for her er ikke nordmenn særlig flinke. Vi er generelt altfor positive og tilgivende ovenfor dårlige rammebetingelser. Dette er noe som er et problem ettersom man da ikke får gode tilbakemeldinger på hvordan metoden fungerer. Det er vitkigere å komme med tillegg til det smidige manifest enn å lage komersielle innpakninger for å selge konsulenttimer slik som man har gjort med Agile 2.0. Miljøet rundt smidige metoder i Norge er veldig levende og det er veldig mange flinke folk som bidrar i debatter. Jeg er sikker på at det norske smidige miljøet kan ta smidige til det neste steget ved å gjøre tilpassninger som reflekterer hvordan man samarbeider i norsk arbeidsliv.