I andedammen her i Norge har skeptikerne til smidige metoder virkelig fått vann på mølla ettersom flere og flere “står frem” med sine historier om hvordan de ikke har vært på et eneste bra smidig prosjekt. Smidige fundamentalister vil gi deg følgende svar: “Hvis det ikke virker, så gjør du det feil”. Hvilket egentlig ikke er noe svar siden det ikke gir den som sliter noen løsning. Særlig ettersom svaret på “hva er riktig måte?
En smidig tilnærming til samarbeid og problemløsning er ikke noe som bare gjøres i programvareutvikling, det gjøres også når man skal bygge enorme konstruksjoner. I Discovery Channel programmet Build It Bigger viste de historien om hvordan Washington fikk et nytt baseball stadion for sitt lag Washington Nationals. Det at man lager enorme stadioner i USA er ikke noe oppsiktsvekkende, men det som gjorde meg “varm under kraven” var hvordan de gikk frem for å bygge denne stadionet.
I anledning Software 2009 skal jeg holde en lyntale hvor jeg tar opp et tema jeg, og veldig mange andre jeg har snakket med, føler smerten til på daglig basis: Programvare arkitekter som ikke jevnlig utfører praktisk utvikling påfører sine bedrifter enorme kostnader Hvordan kan jeg påstå noe slik når det jo er de beste som får det store ansvaret av å være arkitekter? Årsaken mener jeg ikke er manglende kompetanse, men snarere en gradvis fjerning fra der hvor den faktiske produksjonen skjer.
Hvis man til enhver tid har øyne og ører åpne vil man kunne lære noe nytt i de mest pussige situasjoner. Dette gjelder også når du ser TV på en lørdag kveld. Jeg så Chris Rock sitt Kill The Messenger show på SVT2 denne helga. Ikke bare var showet hysterisk morsomt, men det inneholdt også jobb relaterte råd! Hvem hadde trodd at en av de mest reflekterte uttalelsene jeg har hørt siste året om jobb kommer fra Chris Rock?
Jeg har vokst opp på en gård i fjellbygda Folldal og er dermed veldig mottagelig for analogier og eksempler som tar utgangspunkt i gårdsdrift. Overraskelsen min var stor da jeg leste en artikkel av XP-guru Kent Beck som nettopp bruker bøndenes metode for å dyrke åkeren for å vise hvordan man kan gjøre det samme i applikasjons design. Artikkelen First One, Then Many tar for seg et klassisk dilemma innen systemutvikling.
